Pengestøtte — For leger og tannleger eller andre behandlere
Sykmelding og sykepenger
Hvordan du kan bruke sykmeldingen i arbeidet ditt.
Hvem kan sykmelde?
For å ha rett til å sykmelde må man være lege, og legen må ha lisens eller autorisasjon. Dette gjelder også LIS1. Medisinstudenter med studentlisens har ikke adgang til å utstede sykmeldingsattester.
Noen andre yrkesgrupper har imidlertid også rett til å sykmelde, men med begrensninger. Manuellterapeuter og kiropraktorer kan sykmelde i en begrenset periode på inntil 12 uker ved sykdom eller skade som har direkte sammenheng med muskel- og skjelettsystemet. Vær oppmerksom på at det er de første 12 ukene i sykemeldingsperioden som gjelder.
Tannleger kan sykmelde i forbindelse med arbeidsuførhet på grunn av tannbehandling eller sykdom i munn og kjeveledd.
Habilitet
Leger kan ikke sykmelde seg selv. Leger har heller ikke adgang til å sykmelde ektefelle, samboer eller egne barn eller stebarn, med mindre det gjelder en kortvarig sykmelding og det foreligger spesielle forhold.
Du må dokumentere kunnskap i sykmeldingsarbeid
For å kunne sykmelde må du dokumentere at du har tilstrekkelig kunnskap i sykmeldingsarbeid.
Du må dokumentere kravet til kunnskap gjennom ett av tre likestilte alternativer:
- E-læringskurs i sykmeldingsarbeid. I dagens versjon av grunnkurs B inngår dette e-læringskurset..
- Grunnkurs B – obligatorisk kurs for allmennleger i spesialisering
- Gjennom en egenerklæring
Krav om dette er fastsatt i forskrift om obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid for leger.
Kiropraktorer og manuellterapeuter må gjennomgå et eget kurs i trygdefaglige emner for å få lov til å sykmelde. Helsedirektoratet er ansvarlig for dette kurset. De manuellterapeutene som har studert i Norge (Bergen) har denne opplæringen som del av studiet og trenger ikke kurset.
Det er utviklet flere verktøy for å bedre kvaliteten i sykmeldingsarbeidet, med mål om mer likebehandling og større forutsigbarhet for pasienter og arbeidsgivere.
"Nasjonal faglig veileder for sykmelder (helsedirektoratet.no)" og "Statistikkverktøy for sykmeldere" er to slike verktøy. Disse er laget i samarbeid mellom Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet og forvaltes i samarbeid mellom disse direktoratene.
Statistikk for sykmelder er en statistikkportal der du får tilgang til din egen sykmeldingspraksis, etter innlogging med personlig id. Portalen kan gi deg et grunnlag for å reflektere over hvordan du sykmelder og hva som kjennetegner deg som sykmelder, for eksempel når det gjelder aldersgrupper, diagnoser og hvilke næringer pasientene dine tilhører. I portalen kan du også sammenlikne din statistikk med andres, på gruppenivå.
I tillegg finner du lenker fra din statistikk direkte til diagnosespesifikk anbefaling for sykmelding i «Faglig sykmelderveileder»", som gir deg mulighet til å sammenlikne egen praksis med anbefalt praksis i nasjonal veileder.
Et annet verktøy er "Norsk funksjonsskjema". Dette er utviklet av Nav i samarbeid med blant annet Den norske legeforening og arbeidsgiverorganisasjoner. Det kan være nyttig for deg i oppfølgingen av pasienter og som bakgrunn for funksjonsvurderingen din når du skal kommunisere med Nav.
Norsk funksjonsskjema er validert som hjelpedokument ved oppfølging og i en utrednings- og behandlingsplan av sykmeldte. Det kan være nyttig for fastleger og andre leger, og i kommunikasjonen din med Nav.
Pasienten fyller ut i skjemaet hjemme og tar det med til legetimen. Oppfordre pasienten til å angi beste og verste dager slik det er beskrevet på siste side i skjemaet, hvis det er stor variasjon. Det er viktig at du som lege går gjennom skjemaet med pasienten i legetimen. Siden kan du benytte det som utgangspunkt for funksjonsvurderingen din når du skal kommunisere med Nav.
Du kan også benytte dette skjemaet som hjelpedokument i oppfølgingen av pasienter som har AAP eller gradert uføretrygd.
Norsk funksjonsskjema (pdf)
Enda et nyttig verktøy for deg som fastlege er brosjyren "Tips til jobbmestringssamtalen for fastleger", som er utarbeidet av Nav Vestfold og Telemark. Fokus på jobbhåp og mestringstro er sentralt i brosjyren.
Hvem kan sykmeldes?
Hvis du har spørsmål om sykmelding knyttet til spesifikke diagnoser, eller trenger mer informasjon om temaer som funksjons- eller arbeidsevnevurdering kan du lese om dette i sykmeldingsveilederen (helsedirektoratet.no).
Hvis pasienten ikke har en arbeidsgiver, fyller du ut punkt 2.1 i sykmeldingen, med «Ingen arbeidsgiver».
Hvis pasienten er delvis permittert eller delvis arbeidssøker på sykmeldingstidspunktet og blir arbeidsufør både som arbeidstaker og arbeidsledig/permittert, må du skrive to sykmeldinger. Dette er viktig for at pasienten ikke skal gå glipp av sykepenger. Slik gjør du det:
- I sykmeldingen pasienten får som arbeidstaker, krysser du av for flere arbeidsgivere og fyller den ut på vanlig måte med riktig prosent for arbeidsforholdet på sykmeldingstidspunktet.
- I sykmeldingen som gjelder for arbeidsledigheten/permitteringen, velger du «Ingen arbeidsgiver» i feltet for arbeidsgiver og angir riktig prosent for denne delen.
Hvis pasienten ikke har en arbeidsgiver, fyller du ut punkt 2.1 i sykmeldingen, med «Ingen arbeidsgiver».
Hvis pasienten er delvis permittert eller delvis arbeidssøker på sykmeldingstidspunktet og blir arbeidsufør både som arbeidstaker og arbeidsledig/permittert, må du skrive to sykmeldinger. Dette er viktig for at pasienten ikke skal gå glipp av sykepenger. Slik gjør du det:
- I sykmeldingen pasienten får som arbeidstaker, krysser du av for flere arbeidsgivere og fyller den ut på vanlig måte med riktig prosent for arbeidsforholdet på sykmeldingstidspunktet.
- I sykmeldingen som gjelder for arbeidsledigheten/permitteringen, velger du «Ingen arbeidsgiver» i feltet for arbeidsgiver og angir riktig prosent for denne delen.
Vanligvis kan ikke en person som studerer / går på skole på heltid, regnes som arbeidsufør.
Studenter som er ansatt i en hel- eller deltidsstilling kan likevel kunne ha rett til sykepenger ved sykdom i likhet med andre arbeidstakere, hvis vilkårene for øvrig er oppfylt. Dette gjelder også om studenten ikke har et fast arbeidsforhold.
Nav vil vurdere om personen har rett til sykepenger. Du kan sykmelde uten å ta hensyn til arbeidsomfanget.
Det er en forutsetning at det er sykdommen som gjør arbeid umulig. Behov for å få frigjort tid til lesing, for eksempel i en eksamensperiode, må løses på andre måter.
Studenter som faller ut av studiet på grunn av sykdom, kan ha rett til å få omgjort lån og stipend til sykestipend. Hvis pasienten må avbryte studiene på grunn av sykdommen og ikke blir ivaretatt av lånekassens sykestipendordning, vil det være mulig å søke AAP.
Studenten bør undersøke med Lånekassen om muligheten for sykestipend før han/hun eventuelt søker om AAP.
Du skriver sykmelding på vanlig måte fra tidspunktet pasienten oppsøkte deg, men han/hun har som regel rett til sykepenger først fra 17. sykefraværsdag.
Når du sykmelder en fisker skal du, som for andre grupper, sykmelde og friskmelde etter en vurdering av sykdom og funksjonsevne/arbeidsevne. Praktiske forhold, som for eksempel om fiskefartøyet befinner seg på feltet når pasienten er frisk nok til å arbeide, faller utenfor.
Hvis fiskeren både mottar lott og er på hyre må du skrive to sykmeldinger. Det er fordi fiskeren som mottager av lott regnes som selvstendig næringsdrivende og fiskeren på hyre er en arbeidstaker.
Nav vil da fange opp at pasienten har kombinerte inntekter og beregne og gradere sykepengene korrekt.
Sykmeldingen bør vare så lenge pasienten ikke kan utføre arbeidet, uavhengig av skiftplaner eller turnusordninger. Du kan eventuelt be arbeidsgiveren om å få en oppdatert oppfølgingsplan, hvis du ikke har fått det.
Foreldrepenger kan bare utsettes eller overføres til den andre forelderen i tilfeller der den syke forelderen er helt ute av stand til å ta seg av barnet. Du skriver da sykmelding til pasienten. I tillegg kan Nav trenge en funksjonsvurdering på et eget ark – det er ikke et eget skjema – fra deg som lege/behandler.
Utsettelse eller overføring til den andre forelderen er aktuelt
- når moren blir syk i løpet av de første seks ukene etter fødselen og ønsker å utsette foreldrepengene.
- når den andre forelderen søker om å få overta foreldrepenger fra den som er syk.
Funksjonsbeskrivelsen må inneholde din vurdering om
- hvordan sykdommen eller skaden påvirker evnen til å ta seg av barnet.
- Hva pasienten kan gjøre og ikke gjøre når det gjelder å ta seg av barnet.
- pasienten er helt avhengig av hjelp til enhver tid eller bare deler av tiden.
- Når du forventer at pasienten igjen kan ta seg av barnet.
Som utgangspunkt kan du ikke utlevere funksjonsvurderingen til en tredjepart, selv om dette er partneren eller ektefellen. Derfor må pasienten selv be om denne vurderingen og gi samtykke til at partneren eller ektefellen kan få den. Eventuelt kan pasienten selv gi den til partneren eller ektefellen, som kan laste den opp som vedlegg til søknaden sin.
Det er ikke L-takst for å utarbeide funksjonsvurdering knyttet til foreldrepenger. Nav sender ingen forespørsel direkte til legen fordi det er pasienten som tar initiativet.
Har pasienten flere ansettelsesforhold, må du som sykmelder pasienten vurdere funksjonsevnen for hvert enkelt av dem.
Samme sykmelding kan altså ikke brukes til flere arbeidsforhold. Det er naturlig å vurdere om en arbeidstaker som sykmeldes fra ett arbeidsforhold kan være i arbeid i et annet.
Ved flere arbeidsforhold i samme virksomhet: Vær spesielt oppmerksom på hvilken avdeling eller enhet sykmeldingen skal gjelde for, og presiser dette i feltet «Arbeidsgiver» i sykmeldingen.
Du kan sykmelde den som deltar på et arbeidsrettet tiltak i sykepengeåret. Les mer om:
VTA-deltagere som er i arbeid og blir syke kan ha rett til sykepenger. Det vil derfor kunne være behov for at du skriver sykmelding.
Siden flere av de som jobber i et VTA-tiltak ikke er registrert i Aa-registret som ansatt, må du skrive sykmelding på papir til pasienten din siden de ikke vil få tilgang til digital sykmelding via www.nav.no.
Pasienter som oppholder seg i et annet EØS-land, kan sykmeldes på samme måte som pasienter i Norge. Nav vil også kunne godkjenne sykmeldinger fra andre EØS-land, pasienten vil da ha ansvar for å sende denne inn til Nav.
I utgangspunktet får ikke pasienten sykepenger når han/hun oppholder seg utenfor EØS. Det kan likevel være unntak, og pasienten kan søke om å beholde/få sykepenger i slike tilfeller.
Behandling i utlandet: Det er et vilkår at behandlingen må være godkjent i Norge, og at pasienten er arbeidsufør.
Her finner du mer informasjon: Sykepenger når du er på reise
Rundskriv § 8-9 Opphold i Norge eller i utlandet (Lovdata.no)
Stortinget har vedtatt endringer i folketrygdloven som omhandler muligheten for å skrive ut sykemelding etter elektronisk konsultasjon, gjeldende fra og med 1. juli 2023.
Loven setter tydelige rammer for hvilke kriterier som må være oppfylt for å kunne sykemelde etter e-konsultasjon.
Hovedregelen er fortsatt at en legeerklæring (sykmelding) først kan utstedes etter en fysisk undersøkelse av pasienten
Hvis det ikke er mulig med en fysisk undersøkelse samme dag, kan du likevel gi en kort sykmelding etter e-konsultasjon eller telefonkonsultasjon. Det er et krav til etterfølgende fysisk undersøkelse i slike tilfeller. Hvis sykdommen er over i løpet av få dager, vil det ikke være relevant å kreve fysisk undersøkelse i etterkant.
Unntaket er aktuelt når det ikke er ledig legetime eller når pasienten ikke kan komme til legekontoret for eksempel på grunn av sykdom (som ved gastroenteritt eller diaré) eller andre forhold som forhindrer fysisk oppmøte (som ved hindringer i trafikken).
Du kan fortsatt skrive sykmelding etter e-konsultasjon uten etterfølgende fysisk undersøkelse hvis fire vilkår er oppfylt:
- Pasienten er kjent for deg som sykmelder Med dette menes at du selv har hatt pasienten til fysisk undersøkelse tidligere. Det er ikke tilstrekkelig at pasienten har vært hos kollegaen din.
- Pasientens diagnose er kjent for deg som sykmelder. Med dette menes at du kjenner til den aktuelle helseutfordringen til pasienten, eventuelt via dokumentasjon fra annet helsepersonell.
- Du kan vurdere pasientens arbeidsevne uten fysisk undersøkelse Dette innebærer at e-konsultasjonen må gi deg tilstrekkelig grunnlag for å vurdere pasientens arbeidsevne.
- Du anser at det er faglig forsvarlig å gjennomføre konsultasjonen som en e-konsultasjon. Dette innebærer at du selv har faglig ansvar for forsvarlig sykmeldingspraksis, jf. helsepersonelloven.
Vilkårene innebærer at Nav i større grad tillater sykmelding etter e-konsultasjon ved forlengelser av sykmeldinger og kroniske lidelser, enn ved førstegangssykmeldinger.
Hvis Nav ber om det, må du kunne dokumentere hvilken konsultasjonsform som lå til grunn for sykmeldingen, og at kriteriene for sykmelding etter e-konsultasjon var oppfylt.
Navs rundskriv er oppdatert med en mer detaljert veiledning av de ulike vilkårene.
Ved allmennfarlig smittsom sykdom
Hvis du vurderer at det er overveiende sannsynlig at pasienten har en allmennfarlig smittsom sykdom etter smittevernloven § 1-3 første ledd nr. 3, og at fysisk oppmøte vil innebære risiko for smittespredning, kan du sykmelde etter e-konsultasjon uten senere fysisk undersøkelse.
Folketrygdloven § 8-4 åpner for at visse tilstander og situasjoner kan gi rett til sykepenger, selv om pasienten ikke er arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade. Du må fylle inn fraværsgrunnen i sykmeldingen punkt 3.1 og 3.3.
Du kan sykmelde pasienten ved innleggelse i godkjent helseinstitusjon jf. § 8-4.a. i folketrygdloven.
For mer informasjon les om Sykmeldinger fra sykehus – slik unngås forsinkelser
Du kan sykmelde i forbindelse med behandling for barnløshet, men bare hvis behandlingen medfører arbeidsuførhet. Hvis pasienten ikke er arbeidsufør over flere dager, kan du vurdere enkeltstående behandlingsdager.
Du kan sykmelde en donor eller en som er under vurdering som donor. Personen har rett til sykmelding både i forbindelse med de medisinske undersøkelsene forut for transplantasjonen, ved transplantasjonsinngrepet og etter inngrepet hvis det innebærer arbeidsuførhet.
Det er ikke arbeidsgiverperiode i disse tilfellene, Nav betaler sykepenger fra første dag (jf. rundskriv § 8-17).
Du kan sykmelde et familiemedlem i forbindelse med familiebehandling ettersom familiebehandling forstås slik at familien må ses under ett. Dette gjelder selv om familiens behandlingsbehov kan tilbakeføres til sykdom hos ett av familiemedlemmene.
Det behøver ikke foreligge sykdomsdiagnose hos den enkelte. Det avgjørende vil være familiegruppens behov for behandling og at behovet for behandling er faglig begrunnet. Dette gjelder ikke ved familiebehandling på barnevernsinstitusjon.
La selve diagnosekoden stå åpen. Kryss av for "Annen lovfestet fraværsgrunn" § 8-4, 3. ledd - oppgis hvis relevant" på sykmeldingsblanketten (punkt 3.3). Merk tydelig hvilket diagnosesystem som brukes.
Du kan skrive sykmelding i forbindelse med en kontrollundersøkelse som er nødvendig for at den aktuelle lidelsen holdes under medisinsk kontroll, og som krever minst 24 timers fravær, reisetid medregnet.
Du kan sykmelde i forbindelse med sterilisering, hvis pasienten er arbeidsufør som følge av behandlingen. Sykmelding med riktig diagnosekode forutsettes. Sjekk Beslutningsstøtte for sykmelder (helsedirektoratet.no).
En kvinne som er arbeidsufør som følge av svangerskapsavbrudd, kan ha rett til sykepenger. Dette følger av de vanlige reglene for å ha rett til sykepenger: Om kvinnen er arbeidsufør på grunn av sykdom i forbindelse med svangerskapsavbruddet, eller om kvinnen blir innlagt i forbindelse med inngrepet.
Du kan sykmelde en pasient som utgjør en risiko som smittekilde. Bruk koden for sykdommen eller symptomet. Bestemmelsen gjelder ikke den som holder seg borte fra arbeidet for selv å unngå å bli utsatt for smitte.
Pasienten kan har rett til sykepenger og du kan sykmelde i forbindelse med arbeidsrettede tiltak eller opplæringstiltak, for eksempel når pasienten taper arbeidsinntekt under samtreningskurs for førerhundbrukere.
Omsorg for syke familiemedlemmer eller pårørende gir i seg selv ikke rett til sykepenger, og sykmelding bør unngås.
Likevel kan pårørendes situasjon som omsorgsperson være så fysisk og psykisk belastende at det fører til arbeidsuførhet på grunn av sykdom.
Tar vare på noen som er syk eller skadet
Sykdom i familien – informasjon til helsepersonell
Det finnes andre alternative ordninger:
Velferdspermisjon fra arbeidsgiveren
Mennesker i sorg må møtes med omsorg og empati, men sorg er ikke sykmeldingsgrunn i seg selv.
Tap og sorg kan derimot føre til sykdom. Slik kan sorg indirekte gjøre at vilkåret for sykmelding oppfylles. Hvis det er indikasjon for sykmelding, anbefaler vi at du vurderer gradert sykmelding.
Det er viktig at du og pasienten ser på alternativer til sykmelding. Slike alternativer kan være å oppfordre til tett dialog med arbeidsgiveren, se på mulighet for velferdspermisjon og for tilrettelagt arbeid. Hva kan arbeidsgiveren bistå med av tilrettelegging for å unngå sykmelding?
Rundskriv til folketrygdloven § 8–4 (Lovdata) presiserer at det ikke foreligger sykmeldingsgrunn ved naturlige sorgreaksjoner.
Råd til deg som sørger eller blir sykmeldt på grunn av sorg (helsedirektoratet.no)
Opplevelse av mobbing og seksuell trakassering, samt psykisk ubehag ved varsling og konflikter på arbeidsplassen gir i utgangspunktet ikke rett til sykepenger.
Men psykiske reaksjoner på slike ytre belastninger kan utvikle seg på en slik måte at de gir symptomtrykk og funksjonstap på lik linje med sykdom, og da vil vilkårene for sykepenger kunne være oppfylt.
Hva kan du bidra med som sykmelder?
Hvis pasientens funksjonsevne er redusert og medfører arbeidsuførhet, kan du, i samråd med pasienten, skrive på sykmeldingens merknadsfelt til arbeidsgiveren at sykmeldingen har sammenheng med forhold på arbeidsplassen.
Samtidig kan du også foreslå dialog mellom arbeidstakeren og arbeidsgiveren, hvis pasientens helsetilstand tillater det. Du kan også be om et fremskyndet dialogmøte 1 og dialogmøte 2 og 3.
Hva bør du tenke på?
Tilknytning til arbeidslivet er for mange viktig for selvbildet, mestringsfølelse og sosial kontakt, selv om situasjonen er belastende. Du bør unngå sykmelding om det er forsvarlig, men vurder alle tilstander individuelt.
Ved alvorlig helsesvikt kan lengre sykmelding være aktuelt, men vurder alltid gradert sykmelding for å unngå utstøting og unnvikelse som mestringsstrategi.
Det er viktig at det klart kommer fram at det er funksjonsnedsettelsen som fører til arbeidsuførheten som du sykmelder for, ikke selve konflikten.
Du skal alltid vurdere gradert sykmelding først og bruke det hvis den sykmeldte kan gjøre deler av de vanlige arbeidsoppgavene sine, enten ved å jobbe redusert tid eller eventuelt ved å bruke lengre tid på å utføre egne eller nye arbeidsoppgaver.
Sykepengene kan graderes ned til 20 prosent. Man bruker like mye av sykepengeåret, uavhengig av sykmeldingsgrad.
Det er to måter å være delvis sykmeldt på:
- Pasienten kan jobbe færre timer enn vanlig, med færre arbeidsoppgaver.
- Pasienten kan bruke lengre tid på de arbeidsoppgavene han/hun utfører.
Som et eksempel kan pasienten bruke hele dagen på å utføre 50 prosent av de vanlige oppgavene sine. Dette må avtales sammen med arbeidsgiver.
Når pasienten har en redusert stilling
Enhver stilling regnes som 100 prosent uavhengig av stillingsbrøk og arbeidstid. Hvis du har sykmeldt en person 50 prosent betyr det at pasienten kan arbeide 50 prosent av sin normale arbeidstid /sine normale arbeidsoppgaver.
Eksempel ved 50 prosent gradering:
Hvis vi forutsetter at 70 prosent-stillingen er basert på en ukentlig normalarbeidstid på 37,5 timer – vil ukentlig normalarbeidstid for denne 70 prosent-stillingen utgjøre ca. 26 timer i uken – det vil si at pasienten kan arbeid inntil 13 timer i uken.
§ 8-6.Gradert sykmelding og § 8-13 Graderte sykepenger
Hvis arbeidsgiveren ikke kan tilrettelegge for et gradert arbeid
Hvis du, ut fra en ny medisinsk vurdering, kan sykmelde gradert, men det er forhold på arbeidsplassen som hindrer delvis arbeid, opplyser du om dette i sykmeldingen.
Hvis arbeidsgiveren dokumenterer overfor Nav at tilrettelegging ikke er mulig, kan du skrive en 100 prosent sykmelding og samtidig forklare årsaken i sykmeldingen.
Hvis pasienten din er syk og selve arbeidsreisen er det egentlige hinderet for å kunne komme seg til og fra arbeidsplassen, kan reisetilskudd være et alternativ til sykmelding. Du opplyser om aktuell tidsperiode i et eget punkt om reisetilskudd i sykmeldingen. Dette gjelder både der pasienten under denne ordningen kan jobbe fullt eller være gradert sykmeldt.
Nav kan dekke reiseutgifter, begrenset til sykepengebeløpet, fra 17. dag. Det er opp til arbeidsgiveren om denne vil dekke reiseutgifter for de første 16 sykedagene.
Reisetilskudd kan gis utover sykepengeåret så lenge pasienten har rett til sykepenger på det tidspunktet reisetilskuddet gis.
Det er ikke nødvendig å vente på godkjenning av Nav før pasienten begynner å reise.
Denne ordningen er et alternativ til sykmelding som kan brukes når det er nødvendig å være borte fra arbeidet hele behandlingsdagen av hensyn til virkningen av behandlingen. Eventuell reisetid til og fra behandlingen er ikke omfattet av bestemmelsen. Ordningen gjelder en hel dags fravær inntil én dag per uke.
Du fyller ut punkt 4.4 i sykmeldingen med antall dager og periode. I tillegg må du skrive i punkt 8.2 at det er nødvendig av hensyn til virkningen av behandlingen at pasienten ikke jobber. Du må skrive hvilken behandling pasienten skal få og hva slags behandler som skal gi den. Du må også forklare hvorfor pasienten må være borte resten av dagen av hensyn til virkningen av behandlingen.
Ordningen kan kombineres med reisetilskudd.
Hvis det er behov for flere behandlingsdager i uken, kan du bruke gradert sykmelding som alternativ.
Med behandling menes, i denne sammenhengen, helsetjenester som kan dekkes etter folketrygdloven Kapittel 5.
Eksempler på regelmessige behandlinger som kan gjøre det nødvendig at man ikke jobber den dagen (ikke uttømmende liste):
Kreftbehandling som fører til funksjonssvikt samme dag som pasienten får behandlingen.
Samtalebehandling hos lege eller psykologspesialist for psykiske lidelser. Både forberedelser og bearbeidelse etter behandlingen vil kunne gjøre arbeid vanskelig samme dag som pasienten får behandlingen.
I noen behandlingstilfeller hos fysioterapeut, manuellterapeut eller kiropraktor vil fritak fra arbeid samme dag etter behandling være gunstig for å få best effekt av behandlingen. Alternativet (gå tilbake til arbeid i disse tilfellene) vil kunne føre til dårligere restitusjon, mer plager og forlenget sykdomsforløp. Pasienten kan ikke få fritak fra arbeid i forkant av slik behandling, se eksempelvis AN-2018-10.
Rundskriv til folketrygdloven kapittel 5: Helsetjenester
Avventende sykmelding er en melding fra deg om at sykmelding kan unngås hvis arbeidet tilrettelegges. Ordningen kan kun benyttes de første 16 dagene i et sykefraværstilfelle, med andre ord i arbeidsgiverperioden.
Er det aktuelt med avventende sykmelding, legges dette inn i pkt. 4.1. Det er viktig at du gir innspill til arbeidsgiveren i pkt. 4.1.3
Du skal ikke skrive noen uføregrad, men du bekrefter sykdom, nedsatt arbeidsevne og behovet for tilrettelegging og beskriver hva som skal til fra et helseperspektiv
Hvis det ikke finnes mulighet for tilrettelegging på arbeidsplassen, er det en fordel om du får en tilbakemelding fra arbeidsgiveren.
Oppfølgingsplanen: Nyttig informasjon før du sykmelder
Avventende sykmelding etter legemeldt sykmelding
Hvis et fravær starter med en sykmelding, kan den ikke forlenges med en avventende sykmelding.
Avventende sykmelding etter egenmelding
Man kan benytte avventende sykmelding etter en egenmelding, men begrenset opp til 16 dager totalt med egenmeldingsdagene.
Når må du eventuelt endre til ordinær sykmelding?
Pasienten vil ha rett til vanlig sykmelding fra første dag hvis det viser seg at tilretteleggingen ikke lykkes. Arbeidsgiveren kan velge å godta den avventende sykmeldingen som dokumentasjon på sykefravær i arbeidsgiverperioden. Da trenger du ikke å skrive en ny sykmelding for perioden inntil 16 dager.
Hvis den avventende sykmeldingen går ut over arbeidsgiverperioden må du forlenge den med en ordinær sykmelding.
Som lege/behandler er du en svært viktig medspiller for at pasienten skal få motivasjon og trygghet for å være i arbeid til tross for sykdom.
Hvis du mener aktivisering er medisinsk forsvarlig, kan Nav vurdere flere virkemidler både for de som har en arbeidsgiver og for de som ikke har det.
Arbeidsgiveren har hovedansvaret for å legge til rette, mens Navs virkemidler kan bidra til å støtte opp under innsatsen på arbeidsplassen.
Du kan be om dialog med Nav på sykmeldingens felt 8.2.
Friske, gravide kvinner som ikke kan fortsette å jobbe under svangerskapet fordi det kan medføre risiko for skade på fosteret, kan ha rett til svangerskapspenger.
Er det svangerskapsplager/sykdom vil ikke svangerskapspenger være riktig, da må du vurdere sykmelding.
Eksempler på arbeidssituasjoner som kan utgjøre en risiko:
Arbeid med kjemiske stoffer
Fysisk krevende arbeid
Arbeid med stressbelastning
Psykososiale forhold
Du fyller ut Arbeidstilsynets blankett nr. 474b om “omplassering/tilrettelegging pga. graviditet”
Arbeidsgiveren må så vurdere om det er mulig å tilrettelegge for eller omplassere arbeidstakeren. Hvis pasienten kan jobbe delvis, kan hun få graderte svangerskapspenger.
Det er et vilkår for rett til svangerskapspenger at pasienten legger fram en bekreftelse fra arbeidsgiveren om at omplassering ikke er mulig. Bekreftelsen må være underskrevet av arbeidsgiveren og arbeidstakeren.
En frisk, gravid kvinne skal ikke sykmeldes i påvente av at søknaden om svangerskapspenger behandles.
Andre stønader ved sykdom i familien:
Pleiepenger for sykt barn
Pleiepenger for en person over 18 år
Pleiepenger i livets sluttfase
Omsorgspenger
Opplæringspenger
Les mer på Sykdom i familien - informasjon til helsepersonell
Ved søknad om pleiepenger for sykt barn og ved søknad om pleiepenger for personer over 18 år, må en lege i spesialisthelsetjenesten fylle ut legeerklæringen.
Retten til pleiepenger utelukker ikke retten til sykepenger, hvis den som pleier blir syk. Det er ingen takst for disse legeerklæringene.
Her finnes informasjon til pasienten din om dette:
Hvis alle muligheter for å komme tilbake til arbeidsplassen er forsøkt og pasientens helse er slik at annet arbeid er aktuelt, kan pasienten få sykepenger i inntil 12 uker mens han/hun søker ny jobb. Det er viktig at du som lege har hatt dialog med arbeidsgiveren og med Nav før ordningen benyttes. Du kan melde behov for dialog med Nav via sykmeldingen eller en dialogmelding.
Hvem kan få friskmelding til arbeidsformidling?
Ordningen gjelder alle som var i arbeid på sykmeldingstidspunktet, det vil si både arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og frilansere. Ordningen krever at man har sagt opp jobben man er sykmeldt fra, på grunn av helseutfordringer.
Hva må du gjøre?
Opplys i sykmeldingen at det gjelder friskmelding til arbeidsformidling, opplys om friskmeldingsdato og bekreft at det er helseutfordringer som har medført at pasienten har sagt opp jobben.
Ordningen er beskrevet i rundskrivet til folketrygdloven § 8-5.
§ 8-5 første ledd er aktuell i de tilfellene der den sykmeldte kan og bør prøve å komme i arbeid igjen, selv om det ikke er grunnlag for friskmelding til et hvilket som helst arbeid.
Rundskriv til folketrygdloven kapittel 8 – Sykepenger (Lovdata.no)
Les mer om informasjon til pasienten:
Legens rolle
Hvis du har spørsmål angående utfylling og anbefalinger, se sykmelderveileder (helsedirektoratet.no)
Fastleger, allmennleger, kiropraktorer og manuellterapeuter benytter kodesystemet ICPC-2.
I 1992 ble det fastsatt at alle leger i primærhelsetjenesten skulle bruke ICPC for koding av diagnoser på legeregningskort og sykmeldinger. Det har ikke vært endring i dette siden.
Sykehusleger og praktiserende spesialister kan velge mellom å bruke ICPC-2 eller ICD-10 (e-helse.no). Hvis du jobber i både spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten må du skille mellom kodeverkene når du sykmelder.
Ikke alle diagnosekoder gir rett til sykepenger. Dette gjelder for eksempel Z-diagnoser i ICPC.
Hvis du har spørsmål angående utfylling og anbefalinger, se www.helsedirektoratet.no/veiledere/sykmelderveileder
Pasienten får se den diagnosekoden som du skriver i sykmeldingen, men ikke teksten som du skriver i beskrivelsesfeltet. I skanningen og tolkningen er det koden som brukes. Denne samsvarer ikke bestandig med det du skriver i beskrivelsesfeltet. Derfor er det viktig at du er bevisst på hvilken diagnosekode du fyller ut sykmeldingen med.
Hovedregelen er at Nav ikke godtar en sykmelding for et tidsrom før pasienten har vært til konsultasjon eller undersøkelse. Det finnes en unntaksbestemmelse, men denne praktiseres strengt. Pasienten har et ansvar for å søke lege i tide for å dokumentere arbeidsuførheten med en sykmelding for å få rett til sykepenger.
Du må begrunne en tilbakedatert sykmelding hvis du tilbakedaterer mer enn 4 dager tilbake i tid
Når Nav skal vurdere om vi kan godkjenne tilbakedateringen må vi ha en tydelig begrunnelse fra deg som sykmelder hvor du opplyser hvorfor sykmeldingen er tilbakedatert.
- Begrunn årsaken i sykmeldingens pkt. 11.2
- Det er et krav om at du begrunner sykmeldingen skriftlig, hvis ikke vil sykmeldingen bli avvist automatisk.
- Ved lengre tilbakedatering må du forvente å gi en lang og god begrunnelse.
Dette må være oppfylt for at Nav skal kunne godkjenne en kortere tilbakedatert sykmelding:
- Pasienten har ikke kunnet få kontakt med deg som lege/sykmelder tidligere. For eksempel på grunn av influensapandemi.
- Pasienten har ikke fått time for konsultasjon hos deg som lege/sykmelder ved kontakt, men må vente et par dager før time. Det er viktig at du oppgir dato for når pasienten var i kontakt i punkt 11.1 på sykmeldingen.
- Legestreik eller andre forhold har forhindret pasienten. I slike situasjoner kan Nav bare godta en kortere tilbakedatering.
Ved lengre tilbakedateringer kan Nav gjøre unntak:
- For pasienter med alvorlig psykiske lidelser som, på grunn av manglende sykdomsinnsikt, har unnlatt å søke lege
- Du må dokumentere at pasienten var arbeidsufør fra et tidligere tidspunkt.
Hvis du ikke får fram punkt 11.2 i sykmeldingen må du kontakte journalleverandøren din.
For mer informasjon og veiledning kan du kontakte Lege- og behandlertelefonen på tlf. 55 55 33 36 (velg tastevalg for lege/behandler).
Hvis du mener at Nav skal komme tidligere på banen, eventuelt fremskynde dialogmøte 2, kan du opplyse om dette i sykmeldingen. Du kan også sende dialogmelding.
For at du skal kunne sende inn sykmeldinger og erklæringer til Nav, må du ha tatt i bruk PKI-løsning og den nødvendige programvaren. Derfor er det viktig at EPJ-systemet ditt er oppdatert.
Signatur- og sikkerhetsløsning (PKI)
For å kunne sende inn legeerklæringer til Nav er det en forutsetning at man har tatt i bruk en PKI-løsning som gir elektronisk signatur og kryptering. Som en del av del av løsningen er det etablert en standard signatur- og sikkerhetsløsning - Public Key Infrastructure (PKI) som skal brukes til alle typer meldinger og formater mellom aktører i helsesektoren.
Elektronisk pasientjournal (EPJ)
Legen må ha anskaffet den nødvendige programvaren med kommunikasjon- og sikkerhetsløsning hos sin EPJ-leverandør.
For EPJ-leverandører
Meldingsdokumentasjon for sykmeldingsattest og legeerklæring finnes tilgjengelig på KITHs nettsider. Det gjelder både informasjonsmodell, implementasjonsguider og XML-Schema.
De fleste allmennleger, med noen få unntak (lovdata.no), plikter å sende sykmeldingen elektronisk til Nav i henhold til forskrift om elektronisk kommunikasjon med Arbeids- og velferdsdirektoratet (lovdata.no).
Har du tekniske utfordringer med den elektroniske kommunikasjonen? Ta kontakt med vår Lege- og behandlertelefon tlf. 55 55 33 36 (velg tastevalg 2)
Leverandørene av EPJ-systemene utvikler legekontorenes kommunikasjonsløsninger basert på et sett tekniske spesifikasjoner som er utviklet av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Behandlernes foreninger har vært involvert i arbeidet.
De tekniske spesifikasjonene for implementering av digital sykmelding og dialogmeldinger i EPJ-systemer kan lastes ned herfra. Her finner du også tilhørende veiledninger, eksempler og annen relevant dokumentasjon.
Digital sykmelding og dialogmeldinger – tekniske spesifikasjoner
Sykmelding kommer nå i de fleste tilfeller digitalt til pasienten.
Merk at noen pasienter fortsatt må ha sykmeldingen på papir:
- De som ikke har BankID eller annen legitimasjon på høyeste sikkerhetsnivå
- Pasienter som jobber i en VTA-bedrift
Noen sykehus skriver fortsatt sykmeldingen på papir, men disse blir gjort digitale etter at sykehuset har sendt dem til Nav. Etter noen dager vil pasienten finne den digitaliserte papirsykmeldingen på nav.no.
Sykmeldinger fra sykehus blir ofte forsinket fordi de ikke sendes digitalt til Nav. Hvis sykehuset ikke benytter digital sykmelding, men fortsatt benytter papirsykmeldinger, se hva dere kan gjøre for å unngå merarbeid, avviste sykmeldinger og samtidig bidra til at pasientene får sykepengene sine raskest mulig.
Slik kommer sykmeldingen raskere fram
Skriv helst sykmeldingen så raskt som mulig når pasienten ligger på post.
Da får pasienten mulighet til å søke om sykepenger raskere. Tilbakedatering av sykmeldinger medfører også manuelt arbeid hos Nav, noe som igjen skaper forsinkelser for pasienten. Unngå derfor å vente helt til pasienten skrives ut.
Send papirsykmeldingene fra sykehuset daglig til Navs mottak, i stedet for å samle dem opp i større bunker.
Gjør det enklere for skanneren
Dropp stempel og signatur.
Skanneren hos Nav prøver å tolke papirsykmeldingen fra sykehuset slik at den kan bli til en digital sykmelding. På den måten kan pasienten få glede av alle tjenestene i den digitale sykefraværsoppfølgingen, slik at det blir sammenheng i brukeropplevelsen og oppfølgingen. Stempel og signatur gjør tolkningen vanskeligere.
Sende sykmelding i posten
Behandlere som ikke bruker elektronisk sykmelding, skal sende sykmeldingens del A til følgende adresse:
Nav Skanning sykmelding del A
Postboks 1411 Sentrum
0109 Oslo
Flere sykmeldinger kan sendes i samme konvolutt.
Hvis du skal bistå en pasient med å sende søknad om sykepenger på papir, må du skrive ut en førsteside som du finner på søknad om sykepenger. Velg send i posten.
Du laster ned en PDF som du fyller ut elektronisk og sender i posten. Du blir bedt om å logge inn.
Takstene er tilpasset bruk av digital sykmelding.
L1 kan kreves for hver sykmelding. Det vil si at L1 kan kreves mer enn en gang pr sykmeldingstilfelle.
L4 kan kreves når det gis utdypende opplysninger, når sykmeldingen passerer 7/8, 17 og 39 uker, og ved svar på valgfrie spørsmål om arbeidsavklaringspenger ved 39 uker. Det betyr at L4 kan kreves inntil fire ganger per sykmeldingstilfelle. L1 kan kreves hver gang L4 kreves.
Dialogmeldinger initiert fra Nav
Dialogmeldingenes innhold og ordlyd er identisk med standardiserte brev fra Nav. Forskjellen er at de sendes elektronisk i stedet for i papirformat. De legger seg direkte inn i pasientjournalsystemet, og Nav får umiddelbart tilgang til disse meldingene i sitt interne system.
I de fleste tilfellene er dette brev/dialogmeldinger til informasjon for den som sykmelder pasienten. Dialogmeldingen som innkaller til dialogmøte 2 og 3, kan besvares, eventuelt med forslag til ny møtetid/-sted hvis foreslått tid og sted ikke passer. Disse dialogmeldingene erstatter bruk av telefontid eller skriftlig besvarelse. Denne kommunikasjonen har ikke blitt honorert i brevform og vil heller ikke bli det når de gjøres elektronisk.
I brevet/dialogmeldingen som heter Forespørsel om pasient, framgår det at svar honoreres etter gjeldende takst. Denne taksten har hele tiden vært L8 og gjelder også dialogmeldingen.
Dialogmeldinger initiert fra deg som sykmelder
Har du innspill til Nav når en pasient blir sykmeldt eller sykmeldingen forlenges, benytter du sykmeldingens felt 7.2, 7.3 eller 8.1. Vil du utover dette henvende deg til Nav med spørsmål eller forslag om en pasient, kan du benytte en uspesifisert dialogmelding. Det er ikke knyttet honorar til slike henvendelser.
Hvis pasienten er for syk til å fylle ut sykepengesøknaden, kan du opplyse om dette i sykmeldingen. I slike tilfeller må du skrive ut papirsykmelding. Dette gjelder alvorlig sykdom.
Helsepersonell kan sende en søknad på papir på vegne av pasienten.
Hvis pasienten er for syk til å undertegne en fullmakt, kan man bruke vitner, for eksempel en ansatt ved sykehuset som bekrefter at pasienten har gitt fullmakt.
Legeerklæring ved arbeidsuførhet
Vurdering av arbeidsmulighet / Sykmelding
Vurdering av arbeidsmulighet / Sykmelding ved 7 uker
Vurdering av arbeidsmulighet / Sykmelding ved 17 uker
Vurdering av arbeidsmulighet / Sykmelding ved 39 uker
EØS- detaljert legeerklæring
Hvis sykmeldingen blir avvist
Sykmeldingen blir avvist automatisk hvis den ikke er fylt ut riktig.
Avviste sykmeldinger - spørsmål og svar
Pasienten må i disse tilfellene få ny sykmelding. Pasienten og legen får beskjed samtidig.
Mange sykmeldinger blir forsinket fordi de ikke oppfyller formelle krav. Da blir de avvist i Navs mottak, og dere må skrive en ny sykmelding. Slik kan dere unngå avvisninger:
- Den som skriver sykmeldingen, må ha rett til å gjøre det. Studenter har ikke rett til å skrive sykmelding.
- Sykmeldingen må alltid være påført legens HPR-nummer.
- Utenlandske leger uten norsk fødselsnummer må ha fått D-nummer som også ligger i Helsepersonellregisteret (HPR). Før dette er i orden, må en annen lege gjøre en funksjonsvurdering av pasienten, og eventuelt skrive sykmeldingen på bakgrunn av denne vurderingen.
Som hovedregel skal sykmeldingen utstedes fra den dagen du har pasienten til konsultasjon og vurdering. I noen unntakstilfeller vil det likevel være nødvendig å kunne tilbakedatere sykmeldingen.
Hvis du er nødt til å tilbakedatere sykmeldingen, må du skrive datoen dere var i kontakt i punktet Tilbakedatering (11.1).
Gjelder det en tilbakedatering over flere dager, må du begrunne tilbakedateringen, dette gjøres i punkt 11.2.
Hvis du ikke finner punktet i sykmeldingen, må du kontakte journalleverandøren din og høre hvilket felt du skal bruke.
Det kan også være tekniske årsaker til at sykmeldingen har blitt avvist.
Tekniske årsaker til at sykmeldingen har blitt avvist kan være:
- Endringer eller oppdateringer av legekontorets elektroniske pasientjournalsystem (EPJ-systemet)
- Endringer i organisasjonen, nytt virksomhetsnummer
- Sertifikater (elektronisk signatur/PKI-kode)
- Endring av arbeidssted/legekontor
- Nyansettelse, tilgang, oppkobling m.m.
I slike tilfeller anbefaler vi at du tar kontakt med din EPJ-leverandør før du kontakter oss i Nav.
Hvis arbeidsgiveren betviler sykmeldingen
Arbeidsgiveren har anledning til å betvile en sykmelding. Nav anser dette som et privatrettslig forhold mellom arbeidsgiveren og arbeidstakeren. Det er først hvis arbeidstakeren søker Nav om forskuttering at vi tar stilling til saken.
Da har Nav plikt til å undersøke alle opplysninger i saken og vil innhente opplysninger fra arbeidsgiveren og den som har sykmeldt arbeidstakeren. Saken kan også legges fram for Navs rådgivende lege eller en annen spesialist.
Når pasienten er sykmeldt
Det er viktig at du som sykmeldende behandler underveis i sykmeldingsperioden vurderer pasientens muligheter for å være i arbeid.
Det innebærer å
- vurdere pasientens funksjonsevne på tross av sykdom
- vurdere gradert, det vil si delvis, sykmelding før full sykmelding
- motivere, stimulere og gi pasienten trygghet for aktivitet på arbeidsplassen når det er medisinsk forsvarlig
- vurdere om det er tungtveiende medisinske grunner til at arbeidsrelatert aktivitet ikke er mulig
- delta på dialogmøter hvis du blir innkalt
- uttale deg innenfor taushetspliktens rammer
Har du den digitale sykmeldingen, benytter du en gjennomgående «ordinær» sykmelding i hele sykmeldingsperioden, unntatt der du sykmelder en pasient i inntil 16 dager ved noen infeksjonsdiagnoser (forenklet sykmelding).
Ved følgende diagnoser hvor det er forventet kortvarig fravær (under 16 dager), vil det komme opp en forenklet sykmelding.
Diagnosekode (ICPC-2)
| D70 | Tarminfeksjon |
| D73 | Gastroenteritt antatt infeksiøs |
| F70 | Infeksiøs konjunktivitt |
| F72 | Øyelokkbetennelse |
| F73 | Øyeinfeksjon/-betennelse IKA |
| H71 | Mellomørebetennelse akutt |
| R72 | Streptokokkhals |
| R74 | Akutt øvre luftveisinfeksjon |
| R75 | Bihulebetennelse |
Milepæler for sykmeldende behandler
Hvis arbeidsgiveren har sendt oppfølgingsplanen elektronisk via Navs systemer, vil du kunne motta denne i ditt EPJ-system.
Hvis arbeidstakeren eller arbeidsgiveren ønsker det, vil du få innkalling til dialogmøte i regi av arbeidsgiveren. Innkallingen kan ofte komme på telefon. For å kreve refusjon (takst) er det viktig at du dokumenterer innkallingen i journalen din. Hvis møtet avlyses, må du også dokumentere dette i journalen.
Hvis sykmeldingen passerer 8 uker og din pasient fortsatt skal være 100 prosent sykmeldt, må det være tungtveiende medisinske grunner som hindrer arbeidsrelatert aktivitet. Du må da gi en nærmere vurdering av muligheter og begrensninger, samt en bredere medisinsk vurdering som grunnlag for eventuell videre oppfølging. Dette kommer opp som utdypende spørsmål i den nye sykmeldingen. Ved arbeidsmessige årsaker er det arbeidsgiveren som må dokumentere dette overfor Nav.
Hvis det er oppgitt en symptomdiagnose som sykmeldingsgrunn, blir du i den nye sykmeldingen spurt om det er mulig å endre til en sykdomsdiagnose (subjektive symptomer og mistanke om sykdom kan imidlertid være sykmeldingsgrunn).
I den nye sykmeldingen blir du bedt om å gi en bredere medisinsk og arbeidsrelatert vurdering. Nav bruker disse opplysningene i vurderingen av om dialogmøte 2 skal avholdes, og om det er aktuelt å innkalle deg.
Eventuell innkalling fra Nav kan nå komme som elektronisk dialogmelding til ditt EPJ-system. Du kan svare på innkallingen med dialogmelding. Du, arbeidstakeren, arbeidsgiveren eller Nav kan be om et dialogmøte 3 ved behov.
Sykepengeåret nærmer seg nå slutten. I den nye sykmeldingen blir du bedt om å gi utdypende helseopplysninger. Du blir også spurt om det er mulig å endre en symptomdiagnose til en sykdomsdiagnose. Pasienten får et informasjonsbrev fra Nav om hva som skjer ved sykepengeårets slutt, og tilbud om samtale.
Sykepengene opphører ved 52 uker.
Nav har utviklet digitale sykmeldingsløsninger som gjør det lettere for deg som sykmelder å gi helseopplysninger tilpasset de ulike tidspunktene i sykefraværet:
- 7 uker: Til Navs vurdering av aktivitetskravet
- 17 uker: Til Navs videre vurdering av oppfølging
- 39 uker: Mot slutten av sykepengeperioden
Du kan også gi innspill til Nav i sykmeldingen. Da bruker du primært sykmeldingens felt 7.2, 7.3 og 8.1. Gjelder det andre spørsmål, tilbakemeldinger eller forslag om pasienten på andre tidspunkter enn når du skriver sykmeldingen, kan du bruke dialogmelding til Nav.
Les mer om hvem som gjør hva i sykefraværsarbeidet
Når du vurderer videre sykmelding eller justering av sykmeldingsgraden, kan oppfølgingsplanen være et godt verktøy.
Visste du at arbeidsgiveren har ansvar for å utarbeide en oppfølgingsplan innen fire ukers sykefravær, og at planen skal deles med fastlegen? Hvis du ikke fått den når det har gått fire uker, kan du be pasienten din om å ta den med til neste konsultasjon. Kanskje det kan være nyttig å se på den sammen?
Dialog med pasienten
Oppfølgingsplanen skal gjøre det lettere å komme raskt i dialog om hvilke oppgaver pasienten kan gjøre til tross for sykdom, og hva som eventuelt må til.
Arbeidsgiveren bestemmer hvilken mal som brukes til å skrive oppfølgingsplanen, men stadig flere velger Navs digitale oppfølgingsplan. Her skriver både lederen og arbeidstakeren inn forslag, og blir til slutt enige om en plan. Planen kan deles digitalt med både fastlegen og Nav når den er godkjent.
Du kan gi innspill til arbeidsgiveren
Du kan bruke felt 9.1 i sykmeldingen til å formidle til arbeidsgiveren
- at du ønsker å se oppfølgingsplanen
- at du eventuelt mener pasienten har funksjonsevne til å utføre noen oppgaver
For at du skal kunne motta en digital oppfølgingsplan, må du ha sendt inn en sykmelding tidligere, og legekontoret må kunne ta imot dialogmeldinger og kunne åpne PDF-filer.
Når planen er godkjent – av begge parter eller bare arbeidsgiveren, kan den deles med fastlegen. Både arbeidsgiveren og arbeidstakeren kan dele planen med deg. Planen kan bare deles med deg som er pasientens fastlege.
Hvis planen ikke lar seg dele digitalt
Vi ser at løsningen «feiler» i noen tilfeller. Vi har til nå identifisert følgende tilfeller:
- Når pasienten ikke har en fastlege
- Når fastlegen ikke tidligere har sendt digitale sykmeldinger, for eksempel at arbeidstakeren er sykmeldt av en annen sykmelder som har oppdatert journalsystem, men at fastlegen ikke har det.
Hvis ikke pasienten får til å sende planen digitalt, kan den skrives ut og tas med på papir, eller dere kan se den på mobiltelfonen til pasienten.
En arbeidsgiver har anledning til å permittere selv om arbeidstakeren er sykmeldt. Arbeidstakeren beholder retten til sykepenger så lenge arbeidstakeren ble sykmeldt før permitteringen trådte i kraft.
Du som sykmelder pasienten, må i hvert enkelt tilfelle vurdere om kriteriene for sykmelding fremdeles er oppfylt:
- Du vurderer redusert funksjonsevne som skyldes sykdom eller skade, og sykmelder på vanlig måte.
- Du vurderer også friskmelding, altså om pasienten er arbeidsfør igjen, på vanlig måte.
Hvis pasienten friskmeldes før permitteringsperioden er over, må pasienten registrere seg som arbeidssøker og søke om dagpenger.
Når pasienten er sykmeldt 50 prosent eller mindre:
- Hvis pasienten er minst 50 prosent arbeidsfør, kan han/hun få en kombinasjon av dagpenger og sykepenger. Pasienten må i tilfelle registrere seg som arbeidssøker og søke om dagpenger.
Når pasienten er sykmeldt mer enn 50 prosent:
- Hvis pasienten får dagpenger og blir sykmeldt mer enn 50 prosent, vil han/hun ikke lenger ha rett til dagpenger, men kan ha rett til sykepenger fra første fraværsdag. Inntektsgrunnlaget blir det samme som dagpengene, og hentes fra dagpengesaken. Pasienten må oppfylle de ordinære vilkårene for sykepenger.
Her finner du legens rolle i forbindelse med arbeidsavklaringspenger.
Om de viktigste vilkårene og forutsetningene for arbeidsavklaringspenger - og din rolle som behandler.
Oppdatert 19.03.2025
Ring oss på 55 55 33 36
Åpent hverdager kl. 9–15. Vi kan ringe deg tilbake hvis ventetiden er over 5 min.
Se flere telefonnummer og tastevalg